Krystallsyken og epidemiologi

Ettårsprevalensen for krystallsyken (BPPV) i Tyskland er rapportert til 1,6 % (1). Dette tilsvarer ca. 80 000 nordmenn i løpet av ett år. Idiopatisk krystallsyke er vanligere i den eldre delen av befolkningen og hos kvinner. Kvinne-til-mann ratioen er rapportert til 2-3:1 og med vanligste alder ved debut i sekstiårene.

Hvilke typer BPPV er vanligst?

Affeksjon av bakre buegang er rapportert å stå for 60-90 % av alle tilfeller av krystallsyken, da ved canalolithiasis. Affeksjon av laterale buegang antas å redegjøre for 5-30 % av alle tilfeller, via canalolithiasis eller cupulolithiasis. (2) I følge Nuti et al 2009 er det grunn til å anta at affeksjon av de laterale buegangene er vanligere enn tidligere antatt. (3) Likevel, jo lenger pasienten har gått med symptomer, jo mer sannsynlig er det at bakre buegang er affisert. Dette antas å skyldes en høyere grad av spontan resolusjon ved affeksjon av laterale bueganger. Krystallsyken påvirker sjelden fremre buegang. (4) Det er også beskrevet tilfeller der mer enn en buegang er involvert. (5)

Blir pasienten helt symptomfri av behandling? 

Til tross for suksessfulle reposisjoneringsmanøvre er det ikke uvanlig for pasienter å oppleve noe vedvarende svimmelhet i tiden etter behandling. Dette er rapportert å skje hos 36-61 % med en varighet på ca. 2 uker før symptomene gir seg. Mulige årsaker til dette er gjennværende små mengder av frie otolitter, utriculær dysfunksjon, udiagnostisert ko-eksisterende vestibulær lidelse eller manglende sentral adaptasjon til patofysiologisk vestibulær stimulans. Vedvarende svimmelhet er hyppigere blant de eldre og dem med større grad av angst. Et interessant poeng understreket av Teggi et al 2011 er at pasienter som har gått lenge med vertigo før diagnosen BPPV stilles utviser større grad av angst. Forfatterene anbefaler derfor at diagnose stilles så hurtig som mulig. (7) Anekdotisk erfaring fra klinikk: Denne midlertidige vedvarende svimmelheten etter suksessfulle reposisjoneringsmanøvre blir ofte beskrevet av pasienter som “en annen type svimmelhet” som er mildere, mer konstant og som gradvis slipper taket.

Nystagmus

Nystagmus er hurtige, rytmiske øyebevegelser som muliggjøres av vestibulærsystemets refleksive forhold til den ekstraokkulær øyemuskulaturen. Dette reflekssystemet sørger for at øynene automatisk flyttes ved raske hodebevegelser, slik at de kan holde fokus på et objekt av interesse. Ved krystallsyken vil otolittene i buegangene stimulere sanseinntrykk som initierer en “falsk” vestibulo-okkulær refleks. Nystagmus ved krystallsyken sees gjerne noen sekunder etter påbegynt Dix-Hallpike manøver. Affeksjon av bakre buegang vil normalt produsere oppadslående og rotasjonsnystagmus, mens horisontale buegang vil medføre horisontal nystagmus. Det er rapportert ren vertikal nystagmus ved sjeldne tilfeller av bilateral affeksjon av bakre bueganger, men dette må sies å være svært sjeldent. Vertikal nystagmus vil normalt reise mistanke om sentral patologi (i pons, medulla, cerebellum) (6)

Er krystallsyken underbehandlet? 

I lys av det karakteristiske symptombildet og prevalensen av krystallsyken skulle en tro dette var en diagnose som sjelden oversees. Det lille som eksisterer av litteratur på området indekerer at så ikke nødvendigvis er tilfelle. Tall fra Tyskland i 2003 viste at kun 27% av BPPV-pasienter gjennomgikk posisjonstesting, og at kun 10% ble behandlet med reposisjoneringsmanøver. (1) En nyere populasjonsbasert studie fra 2012 undersøkte bruken av posisjonstesting og reposisjoneringsmanøvre ved amerikanske akuttmottak. Gjennomgang av 3522 konsultasjoner for svimmelhet viste at Dix Hallpike test var utført ved kun 21,8% av tilfellene og reposisjoneringsmanøver gjennomført ved kun 3,9% av tilfellene diagnostisert med BPPV. (8)